LIBRARY
Varg Vikernes
Hva er Ásatro (Del II)
Har det noen hensikt å blote (ofre) til Gudene?
Kan Gudene høre oss om vi kaller på dem?
Trenger vi religiøse ledere?
Gudene representerte forskjellige sider i oss: Æsene og Åsynjene, Vanene og Disene sider i vår bevissthet; Jotner og Dverger sider i vår underbevissthet. Helheimen og Utgard er vår underbevissthet, mens Åsgard og Midgard er vår bevissthet. Når Balder - som er en metafor på meningen med livet - blir myrdet, havner han i Helheimen. Dette betyr ganske enkelt at vi har "glemt" meningen med livet, at den er fortrengt av en kristen psykose.
Troll i eventyrene tåler ikke sollys. Dette er fordi når en tanke (et Troll) fra underbevisstheten kommer ut i lyset, opp i dagen, da er den ikke lenger en ubevisst tanke (et Troll).
Mens Loki er logikken, så er Tor troskapen, Tyr motet, Frigg kjærligheten, Heimdall samvittigheten, Forseti rettferdighetssansen, Nanna nærheten imellom oss, Sif slektskapsfølelsen (som er gift med Tor, merk dere det! Troskap til blodet!), Frøy lysten osv...
Bloter vi til noe av dette styrker vi dette i oss selv. "Å blote" betyr "å styrke"! Vi bloter til disse kreftene ved å drikke for dem, ved å spise for dem, ved å leve for dem! Drikker jeg for Tor drikker jeg for å styrke min troskapsfølelse, min lojalitet. For å styrke den ved å minne meg selv om den. Bringe den lenger frem i bevisstheten.
Gudene er symboler på forskjellige gode ting. Ordet "Gud" kommer faktisk fra ordet "God", så det hersker liten tvil derom. Vi har gitt disse gode ting navn, for å huske dem lettere, for å ære store kvinner og menn som engang levde og som engang het nettopp Odinn og Tor, Frøyja og Frigg osv.
Om vi tror vi bloter til Guder, så har vi rett! Gudene finnes; i oss selv, i vår rase, i vårt rene blod! Gudene "hører" oss ved at vi hører dem, ved at vi blir mer lojale av å tenke mer på Tor, mer modige av å tenke på Tyr osv.. Spør jeg Odin om råd i en viktig sak bør jeg stole på det svaret han gir meg; for det er mitt blod som svarer, årtusener med ervervet kunnskap og erfaring. Navnet Odinn er kun en slags nøkkel til mitt indre, et slags passord som lokker frem kunnskap fra andre tider. Noen bruker kaffegrut som nøkkel, eller hestenes gange, stjernene eller linjene i hånden, runer eller skyenes formasjoner. Alt er kun nøkler til noe vi har i oss selv. Små speilbilder av makrokosmos hvori all kunnskap er gjemt.
Vårt folks historiske helter har blitt til en type guder for oss, et symbol på noe godt. Om vi bloter til dem, vil vår bevissthet rundt deres tanker og idéer bli styrket. Dette er også Åsatro: Forfedredyrking! Å drikke for gode ting og mennesker, slik at disse ikke glemmes! Slik at disse forblir i vår bevissthet.
Trenger vi religiøse ledere? Ja, men med forbehold. Vi trenger å bli minnet på våre hellige plikter og oppgaver, men denne oppgaven bør gis den eldste i hver familie snarere enn noen andre. Religion skal være en privat ting, deler av den vel å merke, da det å minne alle familiers gode kvinner og menn vil bli en umulig oppgave for Staten. Dette må overlates til hver enkelt familie. Å minnes Gudene, de Gudene som er vårt opphav fra gammelt av, de mytologiske Gudene, som er felles for hele folket og rasen, disse må feires og minnes offentlig! Føreren bør stå for også dette.
I fedredyrkingen byttes Gudebildene ut hele tiden ettersom nye barn fødes i slekten. De Gode slektsmedlemmene minnes ved at det første barn som fødes i slekten får avdødes navn. Slik glemmes han - eller hun - aldri, og barnet får helt fra starten av i livet noe å være stolt av, noe å vokse på, noe å ha respekt for og noe å søke styrket: Ære! Et navn!!
Kan Gudene høre oss om vi kaller på dem?
Trenger vi religiøse ledere?
Gudene representerte forskjellige sider i oss: Æsene og Åsynjene, Vanene og Disene sider i vår bevissthet; Jotner og Dverger sider i vår underbevissthet. Helheimen og Utgard er vår underbevissthet, mens Åsgard og Midgard er vår bevissthet. Når Balder - som er en metafor på meningen med livet - blir myrdet, havner han i Helheimen. Dette betyr ganske enkelt at vi har "glemt" meningen med livet, at den er fortrengt av en kristen psykose.
Troll i eventyrene tåler ikke sollys. Dette er fordi når en tanke (et Troll) fra underbevisstheten kommer ut i lyset, opp i dagen, da er den ikke lenger en ubevisst tanke (et Troll).
Mens Loki er logikken, så er Tor troskapen, Tyr motet, Frigg kjærligheten, Heimdall samvittigheten, Forseti rettferdighetssansen, Nanna nærheten imellom oss, Sif slektskapsfølelsen (som er gift med Tor, merk dere det! Troskap til blodet!), Frøy lysten osv...
Bloter vi til noe av dette styrker vi dette i oss selv. "Å blote" betyr "å styrke"! Vi bloter til disse kreftene ved å drikke for dem, ved å spise for dem, ved å leve for dem! Drikker jeg for Tor drikker jeg for å styrke min troskapsfølelse, min lojalitet. For å styrke den ved å minne meg selv om den. Bringe den lenger frem i bevisstheten.
Gudene er symboler på forskjellige gode ting. Ordet "Gud" kommer faktisk fra ordet "God", så det hersker liten tvil derom. Vi har gitt disse gode ting navn, for å huske dem lettere, for å ære store kvinner og menn som engang levde og som engang het nettopp Odinn og Tor, Frøyja og Frigg osv.
Om vi tror vi bloter til Guder, så har vi rett! Gudene finnes; i oss selv, i vår rase, i vårt rene blod! Gudene "hører" oss ved at vi hører dem, ved at vi blir mer lojale av å tenke mer på Tor, mer modige av å tenke på Tyr osv.. Spør jeg Odin om råd i en viktig sak bør jeg stole på det svaret han gir meg; for det er mitt blod som svarer, årtusener med ervervet kunnskap og erfaring. Navnet Odinn er kun en slags nøkkel til mitt indre, et slags passord som lokker frem kunnskap fra andre tider. Noen bruker kaffegrut som nøkkel, eller hestenes gange, stjernene eller linjene i hånden, runer eller skyenes formasjoner. Alt er kun nøkler til noe vi har i oss selv. Små speilbilder av makrokosmos hvori all kunnskap er gjemt.
Vårt folks historiske helter har blitt til en type guder for oss, et symbol på noe godt. Om vi bloter til dem, vil vår bevissthet rundt deres tanker og idéer bli styrket. Dette er også Åsatro: Forfedredyrking! Å drikke for gode ting og mennesker, slik at disse ikke glemmes! Slik at disse forblir i vår bevissthet.
Trenger vi religiøse ledere? Ja, men med forbehold. Vi trenger å bli minnet på våre hellige plikter og oppgaver, men denne oppgaven bør gis den eldste i hver familie snarere enn noen andre. Religion skal være en privat ting, deler av den vel å merke, da det å minne alle familiers gode kvinner og menn vil bli en umulig oppgave for Staten. Dette må overlates til hver enkelt familie. Å minnes Gudene, de Gudene som er vårt opphav fra gammelt av, de mytologiske Gudene, som er felles for hele folket og rasen, disse må feires og minnes offentlig! Føreren bør stå for også dette.
I fedredyrkingen byttes Gudebildene ut hele tiden ettersom nye barn fødes i slekten. De Gode slektsmedlemmene minnes ved at det første barn som fødes i slekten får avdødes navn. Slik glemmes han - eller hun - aldri, og barnet får helt fra starten av i livet noe å være stolt av, noe å vokse på, noe å ha respekt for og noe å søke styrket: Ære! Et navn!!
Varg Vikernes