Julefeiringen - en germansk høytid

Etter tusen år under kristendommens åk er det dessverre nødvendig å gjenopplyse de nordiske folk om betydningen av våre høytider, slik at vår kulturarv ikke glemmes og fortrenges av de kristne skikker. Julen er en tid vi forbinder med ribbe, juletre, pynt, gaver, julenisse og mye mer. Jeg skal ikke gå inn på hva den internasjonale kristne makt forsøker å få folk til å legge i denne høytiden, men skal isteden fortelle hva julen egentlig går ut på - hva dens opphav er... Juletiden er den mørkeste tiden på året, da nettene er lengst og dagene kortest. Det er også tiden da solen snur og dagene blir lengre. Dette feiret våre fjerne forfedre; dagen da solen snudde og det gikk mot lysere tider. Det ble kalt „jul" av den enkle grunn at Solhjulet (Hakekorset) er vårt fremste symbol på Solen; den livsgivende og livsbevarende kraft. For å symbolisere dette var det vanlig å tenne på hjul og la dem rulle ned bakker i full fyr og flamme! Ved siden av å være en lysfest, er julen også en fest for de døde, og et blot for fred og fruktbarhet i det kommende år. Man sang julen inn ved å kalle på de døde; „kom dem som vil, bli dem som vil" er et eksempel på hva fruen i huset kunne synge ut, mens hun gikk rundt i huset for å synge julen inn. For at alle skulle få komme inn var det forbudt å låse dører og vinduer - og helst skulle de stå på vid gap. De døde skulle ikke hindres i å få komme hjem. Bilder og figurer av forfedrene ble satt frem, slik at de skulle minnes, og det var alles plikt å skåle for de døde, og for Gudene våre. Det er en religiøs plikt å skåle for Odin på Julaften! En mengde mat ble laget og satt frem til pynt. Slik mat skal ikke røres før julen er over; de døde skal nemlig først få forsyne seg, og det som blir til overs skal de levende få. Dette var kakehus, nøtter og mye annet. Julenatten skulle de levende sove i sine stuer og re opp sengene sine for de døde. Grener fra eviggrønne trær ble tatt inn. Disse ble pyntet med kakemenn og kakedyr av forskjellige slag. Det ble også festet en spydspiss i grenene, i toppen, som et symbol på Odins gungnir. Denne grenen - eller hele trær i våre dager (en tysk skikk fra 1700-tallet) - er et symbol på Yggdrasil; livets tre, og vi henger opp ting i det for å holde et eget symbolsk offer til Gudene - etter modell av Uppsala-blotet og andre liknende blot, hvor dyr og mennesker ble hengt i trærne som offer til Gudene! Mens alle sover kommer „den hvite åsen" - Heimdall - tilbake for å gi til sine barn det de fortjener. Noen får flotte gaver, mens andre får sokken sin fyllt opp med koks fra skorsteinen. Han rir over himmelen - som Tor - med sin vogn, som er trukket av hjort eller reinsdyr, hele julenatten og besøker alle sine barn. Ikke bare fikk Heimdall i oppdrag å forbedre menneskerasen ved å gi dem Gudeblod, han fikk også i oppgave å vokte over dem; høre alt som blir sagt, se alt og belønne sine barn ettersom de fortjener det. Julen er ikke bare fest for de døde og de levende, for solen som kommer tilbake, for fred og for fruktbarhet i året som kommer. Det er i julens siste dager Åsgardsreien fullfører innvielsen av sine nye medlemmer. Da farer de frem i natten, utkledd som dyr og mytiske skikkelser, og så går de fra hus til hus og tømmer deres kjellere for mjød, øl og annet. Idag sender vi våre barn ut på dette, hvert år, som julebukker. Denne gjengen med berserkere og ulvhedner har nok skremt mer enn en gammel dame opp igjennom årene.... Det er flere detaljer, som at kaker ble pyntet med hakekors, at vi spiser ribbe fordi det er Frøys hellige dyr, at fruen i huset kostet ut alt rusk og rask etter julen mens hun kastet ut de døde og ba dem om å holde seg borte til hun kalte på dem igjen, men jeg håper dere vet litt mer nå: Om hva julen egentlig står for, hvor den kommer fra og hvorfor vi feirer jul...?! Tenk over det - og ha en riktig GOD JUL!

Varg Vikernes