LIBRARY
Nordisk Demokrati
Det moderne demokrati gir stemmerett til alle som har levd i atten år. Om stemmeren er intelligent, ærlig, moralsk, lovlydig, klok eller ansvarsbevisst er helt uvesentlig. Om stemmeren har noen interesse i nasjonens ve og vel, eller om stemmeren har gjort noe for fellesskapet, er også helt uvesentlig. Det som betyr noe er at stemmeren er atten år gammel, altså at stemmeren minst nesten er ferdig med sine pubertetsproblemer. Det andre som er avgjørende er statsborgerskap. Skal du stemme til stortingsvalg i Norge må du ha norsk statsborgerskap. Skal du stemme til kommunevalget trenger du bare å ha bodd her i noen år. I Norge teller også alles stemme like mye. En kriminell utlendings stemme teller like mye som din egen, forutsatt at vedkommende er minst atten år gammel og har norsk statsborgerskap (eller har bodd her lovlig noen år før kommunevalg).
Stemmeren stemmer på partier. Partiets politiske program skal godkjennes av systemet før det får stille til valg. Det er forbudt å starte et parti som har et virkelig alternativt politisk program. Det er med andre ord kun de partiene som er enige med det bestående systemet som får eksistere i utgangspunktet. Man får altså bare starte et eget parti om man på de grunnleggende punkt allerede er enig med de eksisterende partiene. I praksis betyr dette at ingen virkelig opposisjonelle partier får eksistere i Norge. Er man uenig i styresettet får man ikke eksistere som politisk makt.
Demokrati betyr "folkestyre", men blir også tillagt egenskaper enkelte grupperinger finner passende. Det heter derfor i Norge at demokrati er "et politisk styresett som hevder åndsfrihet, respekt for mindretallets rett og toleranse overfor andres meninger", på tross av at dette i utgangspunktet overhodet ikke har noe med demokrati å gjøre i det hele tatt.
I praksis derimot betyr dette bare at jeg har åndsfrihet nok til at jeg kan tenke hva jeg vil uten å bli straffet for det, men i det øyeblikket jeg ytrer mine tanker offentlig vil jeg bli straffet med bøter eller fengselsopphold og forfølgelse. Demokratene har såpass respekt for oss som er i mindretall at vi også får eksistere, men det har ellers ingen innvirkning på styret i Norge. Demokratene tolererer at vi gir uttrykk for andre meninger i den grad at de lar være å henrette oss for politisk opposisjonell virksomhet, men har ikke nok toleranse til å la være å forfølge oss på andre måter. I det øyeblikket man går over fra å være en taus representant for et mindretall til å bli en som gir uttrykk for sine meninger får man status som farlig kriminell og/eller terrorist. Alternative stempler her er for eksempel "nynazist" (som i demokratiet er ensbetydende med kriminell), "fundamentalist" (les; muslimer som offentlig sier noe som er i overensstemmelse med den islamske tro) og "satanist" (dvs. enhver som uttrykker forakt for kristendommen, men som ikke er muslim [da er vedkommende selvsagt "fundamentalist"]). Alle slike blir i større eller mindre grad overvåket av POT, omtrent som de mest ekstreme kommunistene ble det før Sovjet kollapset. All respekt, åndsfrihet og toleranse forsvinner da på et øyeblikk. Det finnes kun opposisjonelle i Burma, Kina og andre diktaturer. De opposisjonelle i Norge kalles alle kriminelle, eller får andre stempler som ikke gir dem noen eksistensberettigelse.
Demokratiet forutsetter at vi skal med glede og uten motforestillinger gjøre alt FN, NATO og andre internasjonale grupperinger ber oss om. Mens våre forfedre stemte på enkeltmennesker stemmer vi i dag på partier. Partiene bestemmer hvem som skal styre landet gjennom å velge hvem som skal representere dem som parti. Om stemmeren ikke har tillit til noen av de partiene makthaverne har godkjent har han ingen mulighet til å velge noe annet. Vi har valget mellom å stemme på kandidater andre har valgt ut for oss, eller å ikke ha noen innflytelse på det politiske styret i Norge.
"Flere menn er blitt valgt mellom solnedgang og soloppgang, enn mellom soloppgang og solnedgang." (Will Rogers)
"En velger er en som gleder seg til det hellige privilegium å få lov til å stemme på den mannen en annen har valgt ut for ham." (Ambrose Bierce) Alle partier ønsker makt. Denne makten kalles vanligvis ansvar, da makt er et belastet ord i demokratiet. For å få makt er partiene avhengige av at personer i media gir dem dette. Dette gjør de ved å fremstille partiene som de vil. Ønsker personer i media at et parti skal få flere stemmer gir de dem god publisitet og skriver eller snakker om dem i positive ordelag. Samtidig baksnakker de det aktuelle partiets konkurrenter. Om media ønsker å holde et parti nede og uten makt gjør de dette best ved å ignorere dem fullstendig. Siden ingen får høre om dem er det ingen som bestemmer seg for å stemme på dem. Eksempler på partier i Norge som boikottes av media er De Grønne, Fedrelandspartiet og Pensjonistpartiet. Partier som Hvit Valgallianse holdes utenfor, gjerne med begrunnelsen at "partiet stiller ikke lister i alle landets fylker". Det vil selvsagt partiet heller ikke gjøre, ettersom det aldri får være med i politikkdebatten i media.
I praksis er det personene som eier media som bestemmer hvem vi skal påvirkes til å stemme på. Disse personene velges ikke, men har kommet seg frem på annet vis.
Folk tar påstander som den jeg kommer med her som en fornærmelse, da de er lurt til å tro at de er kritiske, at de tenker selv og at de har det vett som skal til for å vurdere hva som er best for landet (mens de i virkeligheten utelukkende tenker på sitt eget beste). Det er selvsagt media og skolevesenet som står bak dette bedrageriet, og igjen er det personer som ikke er valgt som står bak disse institusjonene. De færreste vet hvem som står bak media, reklamebransjen, forlagene (som trykker skolebøkene), skolene (som utdanner oss og lærerne, som igjen underviser oss), eller de andre tingene som påvirker oss. Likevel tror de fleste at de har oversikt da de blir stadig fortalt at de selv har det som skal til for å være en kritisk og intelligent velger. Dette blir de til stadighet fortalt, om og om igjen, til de tror på det. Et annet ord for dette er hjernevasking. Denne hjernevaskingen utføres daglig og er skjult overalt i samfunnet; i skolen, i reklame, i nyhetssendingene og mest av alt i underholdningen (særlig i filmer og bøker, men også i alle andre grener av underholdningen [og for så vidt er nyhetssendingene også en del av underholdningen]).
Partiene påvirker mediafolkene med bestikkelser, løfter om særgoder og særrettigheter, løgner og bedrag. De fleste mediafolkene derimot er allerede kjøpt og betalt av utenlandske krefter, som dikterer hvem de (mediafolkene) skal fremstille positivt for folket, hvem som skal knuses og hvem som skal ignoreres fullstendig. Disse maktmenneskene har i dag sitt hovedsete i New York, og derfra styrer de hele verden gjennom løgner og bedrag, utpressing og undergraving, mord og trusler, men først og fremst gjennom ideologier, som feminisme, kapitalisme, kristendom, kommunisme, humanisme, liberalisme, etc, som de gjennom århundreder har påført befolkningen i Europa (og andre steder).
Alle som avslører dem vil latterliggjøres av media i det landet de befinner seg i. Disse vil fremstilles som paranoide (og uoriginale sådan, da dette er en gammel påstand), antisemitter, og gjerne som andre negativt belastede ting også.
Det som må sies derimot er at også mediafolk blir ført bak lyset, for heller ikke alle disse vet alltid hvem som står bak dem igjen, hvem det er som påvirker dem igjen - eller hvordan dette gjøres for den saks skyld.
Media lyger til folket uten å egentlig lyge. Eksempelvis sier media at det er 60% nordmenn i norske fengsler, mens det bare ("bare"?) er 40% innvandrere i norske fengsler, og av disse er halvparten europeere. Vi får da inntrykk av at det bare er 20% "fargede" i norske fengsler, mens resten er "hvite".
I virkeligheten sier media at 60% av de som sitter i norske fengsler har norsk statsborgerskap. De øvrige 40% har det ikke. Om da 50% av de 60% med norsk statsborgerskap er etniske nordmenn, så er da resten fargede (andre europeere får ikke norsk statsborgerskap; de ber heller ikke om å få det). Altså er det 50% fargede i norske fengsler, 30% nordmenn og 20% andre europeere.
Nå er disse tallene ikke helt nøyaktige, men er forholdsvis nøyaktige, og her brukt bare som et eksempel. Noen fengsler har så mye som 93% fargede (inkludert albanere), mens andre "bare" har rundt 10-15% fargede. Forholdene blir derimot klarere når man vet at det er de største fengslene som har flest fargede, som Ullersmo landsfengsel og Oslo kretsfengsel. Åna kretsfengsel skiller seg ut her, med noe færre fargede i forhold til hvite fanger.
Men, media lyger ikke til deg, når de sier at f.eks. "bare" 40% av innsatte i norske fengsler er innvandrere. Men sier de sannheten? De sier noe som de vet vil få deg til å tro noe annet enn det som er virkelig, og dette gjør de med fullt overlegg. Dette er et eksempel, men la det være klart at de fører oss bak lyset på alle områder! Overalt hvor de har muligheten til det vil de føre oss bak lyset, så lenge det tjener deres system.
På fjernsynet hører vi også om hva som skjer i verden. Vi lærer at "efter det TV2 erfarer", eller i følge "kilder NRK har snakket med", eller "det rapporteres om at", eller at "det kan ikke utelukkes at", eller liknende. De sier ikke at "det og det" har skjedd. Eller at "det og det" sa vedkommende. De sier at "efter det TV2 erfarer sa vedkommende at etc.". Dermed får de deg til å tro at vedkommende har sagt nettopp dette, samtidig som at TV2 bare sier at det kan være slik. De sier ikke at han faktisk har sagt dette, men de sier at han kan ha sagt det. Alle som hører dette tror at han har sagt det, mens han ikke kan angripe TV2 for å ha påstått at han har sagt dette. De sier jo bare at "efter det TV2 erfarer skal han ha sagt". De påstår ingenting.
Dette fører til at en rekke tåpelige spekulasjoner og rykter, løgner og falske teorier når oss, og når de når oss tror vi at det er fakta. Dette på tross av at media faktisk ikke sier at det er fakta. Media sier egentlig kun at det "kan muligens være slik".
I praksis lyger media uten å egentlig lyge. De lyger for de vet at vanlige (ikke-tenkende) mennesker, som jo de fleste er, vil misforstå det som sies, og tolke det feil.
Så var det meg igjen da, som angriper vanlige mennesker og påstår at de ikke tenker selv. Om du skulle være i tvil kan du jo bare spørre deg selv om du kanskje har tenkt på det jeg sier her tidligere? Hvis ikke du har gjort det har du kanskje ikke tenkt noe særlig over det? IKKE TENKT? Akkurat! Altså er vi enige; du tenker ikke selv i tilstrekkelig grad til å avsløre maktens manipulering av deg.
Det er de sanne mediafolkene som daglig lyger deg huden full som styrer samfunnet. Det geniale med deres styre er at de har fått deg til å tro at du er med på å styre landet, gjennom valg (av noen som er valgt ut for deg av andre). Dermed er du - blåøyd som du er - fornøyd, og ønsker ikke å endre på systemet.
Selv om du - med rette - forakter samtlige politikere i Norge vil du nemlig likevel ikke ha et annet system. Du er hjernevasket til å tro at demokratiet tross alt er det beste, eller minst dårlige styresettet vi kjenner. Dermed fortsetter du å jobbe for det bestående systemet.
Du, som jo i følge demokratiet tenker selv, er kritisk og i stand til å vite hva som er best for deg og nasjonen, har selvsagt heller aldri tenkt noe særlig over hvorfor vi har en direktør i samtlige norske bedrifter, hvorfor vi har en klassestyrer i alle klasserom og en rektor på alle skoler, hvorfor vi har et gradsystem i forsvaret og i politiet, hvorfor vi har en redaktør i alle aviser og ukeblader, en trener med diktatorisk makt i fotballklubbene osv. Det er selvsagt fordi disse systemene skal fungere. Korrekt. Men, hva får deg til å tro at vi må ha et førerstyre i skolen, i klasserommet, i politiet, i forsvaret og i alle bedrifter, etc, hvis demokratiet er et bedre styresett? Hvorfor må alle demokratiets institusjoner ha et fascistisk førerstyre, hvis demokratiet er det beste styresett? Og hva får deg til å tro at staten styres så mye bedre med demokrati, enn det en stor bedrift gjør? Er ikke heller dette et bevis på at førerstyret er det beste, når selv demokratiet har et slikt styre i alle sine institusjoner?
Når vi da får opp øynene for virkeligheten, og ser at alt egentlig er styrt efter et førerprinsipp, hvorfor skal vi da ikke i det minste kunne selv bestemme hvem disse lederene skal være? Hvorfor skal media og partiene, utlendinger og kriminelle, få bestemme hvem som skal være våre lærere? Hvorfor skal vi velge en leder vi ikke kjenner (vi kjenner kun medias fremstilling av ham/henne), som igjen vil utnevne leder under seg, som skal styre lenger nede i systemet? Er det demokrati at du stemmer på en tosk i Oslo, for så å ende opp med å få bygdens største idiot utnevnt som ordfører i din bygd, av den samme tosken i Oslo du stemte på? Er det ikke bedre at du da - sammen med andre i den bygden du bor i - selv kommer frem til hvem som er den beste av dere til å styre i bygden? Vet ikke dere det bedre selv, enn media og en gjeng hyklere i Oslo? Om du tror at du velger ordfører og kommunestyre i kommunevalg kan jeg bare henvise til det jeg har sagt om stortingsvalg. Det er akkurat det samme som gjelder her. Det er andre som bestemmer eller "velger" hvem du skal få velge på.
Men hvem av dere skal få være med å bestemme hvem som skal være f.eks. ordfører i deres bygd? Skal bygdens kriminelle ha like mye å si som bygdens lovlydige borgere? Skal innvandrere ha like mye å si som nordmenn? Skal attenåringer ha like mye å si som bygdens kloke pensjonister? Skal idiotene ha like mye å si som de intelligente? Skal løgnere ha like mye å si som ærlige mennesker? Skal kristne (som jo faktisk gir en god faen i hele verden og Moder Jord, ettersom at det de bryr seg om først og fremst er "livet efter døden". Det er jo derfor de er kristne i utgangspunktet, for å komme til "himmelen") ha like mye å si som norske nordmenn? Skal en barnløs kvinne ha like mye å si om samfunnets utvikling som det en kvinne med barn har, som tross alt ønsker sine barn en trygg og god fremtid?
Hvem har størst interesse av at samfunnet utvikles på en positiv måte? Tenk nøye etter. TENK SELV til en forandring. Bør vi ikke kunne kreve noe av våre ledere? Bør ikke våre ledere utmerke seg på en positiv måte før de får lov til å stille til valg for å bli ledere i utgangspunktet? Bør de ikke utmerke seg som særlig ansvarsbevisste, dyktige, sarnvittighetsfulle og ærlige?
Vi i NHF kaller oss for nordisk-demokrater. Vi tror på lederstyre, og da på et ærlig og norsk lederstyre. Som representant for NHF vil jeg her legge frem vårt forslag til Nordisk Demokrati; det beste styresett.
Alles stemme må telle ulikt. Følgende system skal følges:
Verdi av stemmen i valg
Kvinne med ingen barn - 0
Kvinne med ett barn - 1
Kvinne med to barn - 2
Kvinne med tre barn - 4
Kvinne med fire barn - 8
Kvinne med fem barn - 16
Kvinne med seks barn - 32
Kvinne med syv barn - 64
Kvinne med åtte barn - 128
Kvinne med ni barn - 256
Kvinne med ti barn - 512
Kvinne med elleve barn - 1024
Kvinne med tolv barn - 2048
Verdi av stemme i valg
Mann eller kvinne uten militær rang - 0
Mann eller kvinne uten rang i Hirden - 0
(Mannskaper)
Soldat (menig) - 1
Stormmann (visekorporal) - 2
Lagleder (korporal) - 3
Hirdsoldat - 0
Stormmann - 0
Lagleder - 0
(Underoffiserer)
Underskareleder (undersersjant) - 5
Skareleder (sersjant) - 7
Overskareleder (oversersjant) - 9
Hovedskareleder (sersjant) - 11
Skareleder - 1
Overskareleder - 2
Troppsleder - 3
Overtroppsleder - 4
(Offiserer)
Understormleder (fenrik) - 19
Overstormleder (leutnant) - 23
Hovedstormleder (kaptein) - 27
Stormbannleder (major) - 31
Overstormbannleder (oberstluetnant) - 35
Standarteleder (oberst) - 39
Brigadeleder (generalleutnant) - 43
Gruppeleder (generalleutnant) - 47
Overgruppeleder (general) - 51
Øverstgruppeleder (generaloberst) - 55
Nasjonal hærleder Rikshærleder - 59
Stormleder - 5
Overstormleder - 7
Hovedstormleder - 9
Stormbannleder - 11
Overstormbannleder - 13
Standarteleder - 15
Brigadeleder - 17
Gruppeleder - 19
Overgruppeleder - 21
Øverstgruppeleder - 23
Nasjonal Hirdleder (Hirden er kun nasjonal) - 25
En kvinne med flere barn bør ha større rett til å påvirke samfunnets utvikling enn en kvinne uten barn. Systemet skal forherlige den tradisjonelle kvinne, som i årtusener har ført stammen videre. Mannen tar økt innflytelse etterhvert som han beviser sin innsats for nasjonen. Man stiger i gradene med alderen, og dermed har også det noe å si hvor klok man er. En attenåring kan ha stemmerett, men hans stemme teller gjerne ikke så mye som det hans 40 år gamle fars stemme gjør.
Samfunnet er bygget opp slik at nasjonen inndeles i fylker, fylkene i kommuner og kommunene i kretser. Folket velger kun kretsledere. Det er kretslederne som velger en kommunefører seg imellom, kommunelederne som velger en fylkesleder, fylkeslederne som velger en nasjonal leder, og de germanske nasjonale lederne som velger en riksleder (for det germanske folkefellesskap).
(I valg av kommuneledere, fylkesledere, nasjonale ledere eller riksledere, og i avstemninger i de forskjellige rådene);
Verdi av stemmen
Kretsleder (i valg av kommuneleder) - 1
Kommuneleder (i valg av fylkesleder) - 1
Fylkesleder (i valg av nasjonal leder) - 1
Nasjonal leder (i valg av riksleder) - 1
(I eventuelle avstemninger der alle ledere er samlet)
Kretsleder - 1
Kommunesleder - 9
Fylkesleder - 81
Nasjonal leder - 729
Riksleder - 6561
(Under avstemning i riksrådet)
Nasjonale ledere - 1
(Riksleder) - 9
Alle ledere må ha gjennomgått en kvalitetstest. Kun offiserer kan bli ledere. For å bli offiser må man ha en viss intelligens; man må ha vist en stor grad av innsats for nasjonen; man må ha et nordisk livssyn, en nordisk verdensanskuelse og man må bekjenne seg til de nordiske verdier (vår egen åsatro); og man må ha visse lederegenskaper. Når en kretsleder velges av sin krets er det mennesker som i stor grad kjenner ham, og som dermed kan gå god for ham, som har valgt ham. Alle lederne på alle plan er i den samme situasjonen; de må ha blitt valgt av folk som kjenner dem. Ingen snåling kan altså stige frem fra intet og bli kommune-, fylkes eller nasjonal leder, eller riksleder, og innflyttere har mindre sjanse til å bli valgt enn kretsens lokale lederer, ettersom at innflytteren neppe har så mye tillit i lokalbefolkningen som en lokal offiser har. Alle må ha sine nærmestes tillit. Blant kretslederne vil alltid noen utmerke seg, og det er det kretslederne selv som ser, og derfor skal de selv velge en leder (en kommuneleder) iblant seg til å lede dem. Det samme gjentar seg helt opp til riksnivå. Rikslederen må ha alle de nasjonale ledernes tillit, og står til ansvar overfor dem.
Er en leder udugelig kan og skal han byttes ut. Han kan kun fjernes av en leder som står over ham. Siden han kanskje må ta avgjørelser som for vanlige folk ikke synes fornuftige kan han ikke være avhengig av deres støtte. En leder over ham må i så fall fjerne ham, om han ikke gjør en god nok jobb. Dette gjelder også alle plan, og når det gjelder rikslederen så kan han fjernes av et råd bestående av de nasjonale lederne. Dette rådet står over ham.
En leder velges på livstid. Om hans krets derimot mener at han bør byttes ut skal de kunne anmode den lederen som står over ham om å be om nyvalg, slik at en ny og bedre leder kan velges. Folket kan sende anmodninger som dette om alle ledere, uansett hvor høyt de er i systemet. De sender da klagen til den person som står over den aktuelle lederen, lederens kontrollør, og for rikslederens del til riksrådet (bestående av alle de nasjonale ledere).
Om en leder skulle blitt valgt f.eks. for perioder på fire år ville han ha vært avhengig av å gjøre det folket fant best. Hans oppgave er å gjøre det som er best, og ikke å gjøre det han tror kan føre til at han vil bli gjenvalgt. Folket tenker stort sett på seg selv og har svært begrensede evner til å nekte seg unødvendige og ofte skadelige goder. Det vanlige mennesket ønsker minst mulig skatt, mest mulig goder og minst mulig ansvar, og en fører som ønsker folkets tillit må gi dette til folket. Det er derfor nødvendig at lederen ikke er avhengig av folkets fornyede tillit, men tvert imot at en fører over ham skal vurdere om han skal fortsette eller ikke. Denne lederens vurdering vil gjøres på et langt høyere plan enn det den gemene hop er i stand til å gjøre vurderinger på, og i motsetning til folket har han bedre innsikt i statsstyre og hva som er best for folket.
Om en leder utfører represalier mot dem som har rettet en klage mot ham skal han øyeblikkelig avsettes av sin overordnede. Lederen som skal erstatte ham skal velges på ordinært vis.
Valg av kretsledere skal gjennomføres på saklig grunnlag. Ingen valgkamp skal foretas ved baktalelse av konkurrenter. En kandidat som selv eller gjennom andre baktaler sine konkurrenter skal ikke få stille til valg, da dette i seg selv er et bevis på dårlig moral. En valgkandidat har kun adgang til å snakke om seg selv og sine kvalifikasjoner.
Alle som ønsker det, og som tilfredsstiller kravene for å stille til valg, skal kunne stille til valg.
Kravene er like for alle og således er det ingen bakmenn som bestemmer hvem som skal få stille til valg. Kravene for å få stille til valg (som jo også er en slags utrenskning og utvelgelse) er bygget på de nordisk-germanske verdier og vår egen verdensanskuelse, som i årtusener har veiledet vår folkestamme fremover i utviklingen. Det er således den nordiske folkesjel som velger ut hvem som skal få stille til valg, fremfor enkeltmennesker med ukjente motiver.
Stemmetelling og kontroll av valget skal gjennomføres av lederskapet i en annen og tilfeldig utvalgt krets. Denne kretsen igjen skal overvåkes av den nasjonale sikkerhetstjeneste. Slik blir det umulig å gjennomføre juks i valg.
En kvinne får innflytelse på styre og stell med sin stemmerett og ved å ha mulighet til å påvirke gjennom sin mann (om han har en lederstilling), slik kvinnen har gjort i årtusener. Det er ukvinnelig og nedbrytende for en kvinne å ha en lederstilling. En kvinne er hjemmets leder, og har et vel så viktig ansvar der i oppdragelsen av barn. Hun vil videre kunne bestemme samfunnets utvikling ved å oppdra ungene små til gode mennesker, som igjen kan oppnå lederstillinger gjennom dette, ved at de utviser gode egenskaper og nordisk ånd, eller som igjen får barn som de har evner til å oppdra på godt vis…
I praksis vil dette gi langt mer makt til kvinnene enn det dagens system gjør, hvor kvinnen blir foraktet og sett ned på av mannen, som en som bare kommer seg frem gjennom kvotering og falskhet, og som i denne prosessen må oppgi sin kvinnelighet. Den moderne kvinne må erstatte alle kvinnens gode egenskaper, med mannens dårlige egenskaper, for å oppnå makt. Jo mer makt hun da oppnår, jo mindre kvinnelig er hun, og jo mer foraktet er hun av mannen. I praksis undergraver dette hennes reelle makt.
Den nordiske kvinne er en selvstendig og sterk kvinne, og det er avgjørende at vi får henne til å innse og forstå at hun får mest makt og respekt gjennom vårt nordiske demokrati, og at det er her hun finner sin natur. De siste femti år med bakvaskelse av den tradisjonelle kvinnen og hennes høyverdige sysler i og ved hjemmet må undergraves, slik at den nordiske kvinne atter en gang kan bli sunn, sterk og lykkelig i naturlige former og omgivelser.
En kvinne kan også oppnå høy rang i forsvaret eller kvinnehirden, og kan få sin stemmerett øket gjennom dette. Verdien av de forskjellige stillinger skal derimot ikke legges sammen (heller ikke for menn). Det er kun den høyeste verdien som betyr noe.
Rang i Gutte- Jente- og Ungdomshird gir ingen stemmerett. Kun rang i Kvinnehirden og Hirden gir stemmerett. Rang i Kvinnehirden tilsvarer rang i Hirden. Rang i Marine og Luftforsvar tilsvarer rang i Hæren.
Stemmeren stemmer på partier. Partiets politiske program skal godkjennes av systemet før det får stille til valg. Det er forbudt å starte et parti som har et virkelig alternativt politisk program. Det er med andre ord kun de partiene som er enige med det bestående systemet som får eksistere i utgangspunktet. Man får altså bare starte et eget parti om man på de grunnleggende punkt allerede er enig med de eksisterende partiene. I praksis betyr dette at ingen virkelig opposisjonelle partier får eksistere i Norge. Er man uenig i styresettet får man ikke eksistere som politisk makt.
Demokrati betyr "folkestyre", men blir også tillagt egenskaper enkelte grupperinger finner passende. Det heter derfor i Norge at demokrati er "et politisk styresett som hevder åndsfrihet, respekt for mindretallets rett og toleranse overfor andres meninger", på tross av at dette i utgangspunktet overhodet ikke har noe med demokrati å gjøre i det hele tatt.
I praksis derimot betyr dette bare at jeg har åndsfrihet nok til at jeg kan tenke hva jeg vil uten å bli straffet for det, men i det øyeblikket jeg ytrer mine tanker offentlig vil jeg bli straffet med bøter eller fengselsopphold og forfølgelse. Demokratene har såpass respekt for oss som er i mindretall at vi også får eksistere, men det har ellers ingen innvirkning på styret i Norge. Demokratene tolererer at vi gir uttrykk for andre meninger i den grad at de lar være å henrette oss for politisk opposisjonell virksomhet, men har ikke nok toleranse til å la være å forfølge oss på andre måter. I det øyeblikket man går over fra å være en taus representant for et mindretall til å bli en som gir uttrykk for sine meninger får man status som farlig kriminell og/eller terrorist. Alternative stempler her er for eksempel "nynazist" (som i demokratiet er ensbetydende med kriminell), "fundamentalist" (les; muslimer som offentlig sier noe som er i overensstemmelse med den islamske tro) og "satanist" (dvs. enhver som uttrykker forakt for kristendommen, men som ikke er muslim [da er vedkommende selvsagt "fundamentalist"]). Alle slike blir i større eller mindre grad overvåket av POT, omtrent som de mest ekstreme kommunistene ble det før Sovjet kollapset. All respekt, åndsfrihet og toleranse forsvinner da på et øyeblikk. Det finnes kun opposisjonelle i Burma, Kina og andre diktaturer. De opposisjonelle i Norge kalles alle kriminelle, eller får andre stempler som ikke gir dem noen eksistensberettigelse.
Demokratiet forutsetter at vi skal med glede og uten motforestillinger gjøre alt FN, NATO og andre internasjonale grupperinger ber oss om. Mens våre forfedre stemte på enkeltmennesker stemmer vi i dag på partier. Partiene bestemmer hvem som skal styre landet gjennom å velge hvem som skal representere dem som parti. Om stemmeren ikke har tillit til noen av de partiene makthaverne har godkjent har han ingen mulighet til å velge noe annet. Vi har valget mellom å stemme på kandidater andre har valgt ut for oss, eller å ikke ha noen innflytelse på det politiske styret i Norge.
"Flere menn er blitt valgt mellom solnedgang og soloppgang, enn mellom soloppgang og solnedgang." (Will Rogers)
"En velger er en som gleder seg til det hellige privilegium å få lov til å stemme på den mannen en annen har valgt ut for ham." (Ambrose Bierce) Alle partier ønsker makt. Denne makten kalles vanligvis ansvar, da makt er et belastet ord i demokratiet. For å få makt er partiene avhengige av at personer i media gir dem dette. Dette gjør de ved å fremstille partiene som de vil. Ønsker personer i media at et parti skal få flere stemmer gir de dem god publisitet og skriver eller snakker om dem i positive ordelag. Samtidig baksnakker de det aktuelle partiets konkurrenter. Om media ønsker å holde et parti nede og uten makt gjør de dette best ved å ignorere dem fullstendig. Siden ingen får høre om dem er det ingen som bestemmer seg for å stemme på dem. Eksempler på partier i Norge som boikottes av media er De Grønne, Fedrelandspartiet og Pensjonistpartiet. Partier som Hvit Valgallianse holdes utenfor, gjerne med begrunnelsen at "partiet stiller ikke lister i alle landets fylker". Det vil selvsagt partiet heller ikke gjøre, ettersom det aldri får være med i politikkdebatten i media.
I praksis er det personene som eier media som bestemmer hvem vi skal påvirkes til å stemme på. Disse personene velges ikke, men har kommet seg frem på annet vis.
Folk tar påstander som den jeg kommer med her som en fornærmelse, da de er lurt til å tro at de er kritiske, at de tenker selv og at de har det vett som skal til for å vurdere hva som er best for landet (mens de i virkeligheten utelukkende tenker på sitt eget beste). Det er selvsagt media og skolevesenet som står bak dette bedrageriet, og igjen er det personer som ikke er valgt som står bak disse institusjonene. De færreste vet hvem som står bak media, reklamebransjen, forlagene (som trykker skolebøkene), skolene (som utdanner oss og lærerne, som igjen underviser oss), eller de andre tingene som påvirker oss. Likevel tror de fleste at de har oversikt da de blir stadig fortalt at de selv har det som skal til for å være en kritisk og intelligent velger. Dette blir de til stadighet fortalt, om og om igjen, til de tror på det. Et annet ord for dette er hjernevasking. Denne hjernevaskingen utføres daglig og er skjult overalt i samfunnet; i skolen, i reklame, i nyhetssendingene og mest av alt i underholdningen (særlig i filmer og bøker, men også i alle andre grener av underholdningen [og for så vidt er nyhetssendingene også en del av underholdningen]).
Partiene påvirker mediafolkene med bestikkelser, løfter om særgoder og særrettigheter, løgner og bedrag. De fleste mediafolkene derimot er allerede kjøpt og betalt av utenlandske krefter, som dikterer hvem de (mediafolkene) skal fremstille positivt for folket, hvem som skal knuses og hvem som skal ignoreres fullstendig. Disse maktmenneskene har i dag sitt hovedsete i New York, og derfra styrer de hele verden gjennom løgner og bedrag, utpressing og undergraving, mord og trusler, men først og fremst gjennom ideologier, som feminisme, kapitalisme, kristendom, kommunisme, humanisme, liberalisme, etc, som de gjennom århundreder har påført befolkningen i Europa (og andre steder).
Alle som avslører dem vil latterliggjøres av media i det landet de befinner seg i. Disse vil fremstilles som paranoide (og uoriginale sådan, da dette er en gammel påstand), antisemitter, og gjerne som andre negativt belastede ting også.
Det som må sies derimot er at også mediafolk blir ført bak lyset, for heller ikke alle disse vet alltid hvem som står bak dem igjen, hvem det er som påvirker dem igjen - eller hvordan dette gjøres for den saks skyld.
Media lyger til folket uten å egentlig lyge. Eksempelvis sier media at det er 60% nordmenn i norske fengsler, mens det bare ("bare"?) er 40% innvandrere i norske fengsler, og av disse er halvparten europeere. Vi får da inntrykk av at det bare er 20% "fargede" i norske fengsler, mens resten er "hvite".
I virkeligheten sier media at 60% av de som sitter i norske fengsler har norsk statsborgerskap. De øvrige 40% har det ikke. Om da 50% av de 60% med norsk statsborgerskap er etniske nordmenn, så er da resten fargede (andre europeere får ikke norsk statsborgerskap; de ber heller ikke om å få det). Altså er det 50% fargede i norske fengsler, 30% nordmenn og 20% andre europeere.
Nå er disse tallene ikke helt nøyaktige, men er forholdsvis nøyaktige, og her brukt bare som et eksempel. Noen fengsler har så mye som 93% fargede (inkludert albanere), mens andre "bare" har rundt 10-15% fargede. Forholdene blir derimot klarere når man vet at det er de største fengslene som har flest fargede, som Ullersmo landsfengsel og Oslo kretsfengsel. Åna kretsfengsel skiller seg ut her, med noe færre fargede i forhold til hvite fanger.
Men, media lyger ikke til deg, når de sier at f.eks. "bare" 40% av innsatte i norske fengsler er innvandrere. Men sier de sannheten? De sier noe som de vet vil få deg til å tro noe annet enn det som er virkelig, og dette gjør de med fullt overlegg. Dette er et eksempel, men la det være klart at de fører oss bak lyset på alle områder! Overalt hvor de har muligheten til det vil de føre oss bak lyset, så lenge det tjener deres system.
På fjernsynet hører vi også om hva som skjer i verden. Vi lærer at "efter det TV2 erfarer", eller i følge "kilder NRK har snakket med", eller "det rapporteres om at", eller at "det kan ikke utelukkes at", eller liknende. De sier ikke at "det og det" har skjedd. Eller at "det og det" sa vedkommende. De sier at "efter det TV2 erfarer sa vedkommende at etc.". Dermed får de deg til å tro at vedkommende har sagt nettopp dette, samtidig som at TV2 bare sier at det kan være slik. De sier ikke at han faktisk har sagt dette, men de sier at han kan ha sagt det. Alle som hører dette tror at han har sagt det, mens han ikke kan angripe TV2 for å ha påstått at han har sagt dette. De sier jo bare at "efter det TV2 erfarer skal han ha sagt". De påstår ingenting.
Dette fører til at en rekke tåpelige spekulasjoner og rykter, løgner og falske teorier når oss, og når de når oss tror vi at det er fakta. Dette på tross av at media faktisk ikke sier at det er fakta. Media sier egentlig kun at det "kan muligens være slik".
I praksis lyger media uten å egentlig lyge. De lyger for de vet at vanlige (ikke-tenkende) mennesker, som jo de fleste er, vil misforstå det som sies, og tolke det feil.
Så var det meg igjen da, som angriper vanlige mennesker og påstår at de ikke tenker selv. Om du skulle være i tvil kan du jo bare spørre deg selv om du kanskje har tenkt på det jeg sier her tidligere? Hvis ikke du har gjort det har du kanskje ikke tenkt noe særlig over det? IKKE TENKT? Akkurat! Altså er vi enige; du tenker ikke selv i tilstrekkelig grad til å avsløre maktens manipulering av deg.
Det er de sanne mediafolkene som daglig lyger deg huden full som styrer samfunnet. Det geniale med deres styre er at de har fått deg til å tro at du er med på å styre landet, gjennom valg (av noen som er valgt ut for deg av andre). Dermed er du - blåøyd som du er - fornøyd, og ønsker ikke å endre på systemet.
Selv om du - med rette - forakter samtlige politikere i Norge vil du nemlig likevel ikke ha et annet system. Du er hjernevasket til å tro at demokratiet tross alt er det beste, eller minst dårlige styresettet vi kjenner. Dermed fortsetter du å jobbe for det bestående systemet.
Du, som jo i følge demokratiet tenker selv, er kritisk og i stand til å vite hva som er best for deg og nasjonen, har selvsagt heller aldri tenkt noe særlig over hvorfor vi har en direktør i samtlige norske bedrifter, hvorfor vi har en klassestyrer i alle klasserom og en rektor på alle skoler, hvorfor vi har et gradsystem i forsvaret og i politiet, hvorfor vi har en redaktør i alle aviser og ukeblader, en trener med diktatorisk makt i fotballklubbene osv. Det er selvsagt fordi disse systemene skal fungere. Korrekt. Men, hva får deg til å tro at vi må ha et førerstyre i skolen, i klasserommet, i politiet, i forsvaret og i alle bedrifter, etc, hvis demokratiet er et bedre styresett? Hvorfor må alle demokratiets institusjoner ha et fascistisk førerstyre, hvis demokratiet er det beste styresett? Og hva får deg til å tro at staten styres så mye bedre med demokrati, enn det en stor bedrift gjør? Er ikke heller dette et bevis på at førerstyret er det beste, når selv demokratiet har et slikt styre i alle sine institusjoner?
Når vi da får opp øynene for virkeligheten, og ser at alt egentlig er styrt efter et førerprinsipp, hvorfor skal vi da ikke i det minste kunne selv bestemme hvem disse lederene skal være? Hvorfor skal media og partiene, utlendinger og kriminelle, få bestemme hvem som skal være våre lærere? Hvorfor skal vi velge en leder vi ikke kjenner (vi kjenner kun medias fremstilling av ham/henne), som igjen vil utnevne leder under seg, som skal styre lenger nede i systemet? Er det demokrati at du stemmer på en tosk i Oslo, for så å ende opp med å få bygdens største idiot utnevnt som ordfører i din bygd, av den samme tosken i Oslo du stemte på? Er det ikke bedre at du da - sammen med andre i den bygden du bor i - selv kommer frem til hvem som er den beste av dere til å styre i bygden? Vet ikke dere det bedre selv, enn media og en gjeng hyklere i Oslo? Om du tror at du velger ordfører og kommunestyre i kommunevalg kan jeg bare henvise til det jeg har sagt om stortingsvalg. Det er akkurat det samme som gjelder her. Det er andre som bestemmer eller "velger" hvem du skal få velge på.
Men hvem av dere skal få være med å bestemme hvem som skal være f.eks. ordfører i deres bygd? Skal bygdens kriminelle ha like mye å si som bygdens lovlydige borgere? Skal innvandrere ha like mye å si som nordmenn? Skal attenåringer ha like mye å si som bygdens kloke pensjonister? Skal idiotene ha like mye å si som de intelligente? Skal løgnere ha like mye å si som ærlige mennesker? Skal kristne (som jo faktisk gir en god faen i hele verden og Moder Jord, ettersom at det de bryr seg om først og fremst er "livet efter døden". Det er jo derfor de er kristne i utgangspunktet, for å komme til "himmelen") ha like mye å si som norske nordmenn? Skal en barnløs kvinne ha like mye å si om samfunnets utvikling som det en kvinne med barn har, som tross alt ønsker sine barn en trygg og god fremtid?
Hvem har størst interesse av at samfunnet utvikles på en positiv måte? Tenk nøye etter. TENK SELV til en forandring. Bør vi ikke kunne kreve noe av våre ledere? Bør ikke våre ledere utmerke seg på en positiv måte før de får lov til å stille til valg for å bli ledere i utgangspunktet? Bør de ikke utmerke seg som særlig ansvarsbevisste, dyktige, sarnvittighetsfulle og ærlige?
Vi i NHF kaller oss for nordisk-demokrater. Vi tror på lederstyre, og da på et ærlig og norsk lederstyre. Som representant for NHF vil jeg her legge frem vårt forslag til Nordisk Demokrati; det beste styresett.
Alles stemme må telle ulikt. Følgende system skal følges:
Verdi av stemmen i valg
Kvinne med ingen barn - 0
Kvinne med ett barn - 1
Kvinne med to barn - 2
Kvinne med tre barn - 4
Kvinne med fire barn - 8
Kvinne med fem barn - 16
Kvinne med seks barn - 32
Kvinne med syv barn - 64
Kvinne med åtte barn - 128
Kvinne med ni barn - 256
Kvinne med ti barn - 512
Kvinne med elleve barn - 1024
Kvinne med tolv barn - 2048
Verdi av stemme i valg
Mann eller kvinne uten militær rang - 0
Mann eller kvinne uten rang i Hirden - 0
(Mannskaper)
Soldat (menig) - 1
Stormmann (visekorporal) - 2
Lagleder (korporal) - 3
Hirdsoldat - 0
Stormmann - 0
Lagleder - 0
(Underoffiserer)
Underskareleder (undersersjant) - 5
Skareleder (sersjant) - 7
Overskareleder (oversersjant) - 9
Hovedskareleder (sersjant) - 11
Skareleder - 1
Overskareleder - 2
Troppsleder - 3
Overtroppsleder - 4
(Offiserer)
Understormleder (fenrik) - 19
Overstormleder (leutnant) - 23
Hovedstormleder (kaptein) - 27
Stormbannleder (major) - 31
Overstormbannleder (oberstluetnant) - 35
Standarteleder (oberst) - 39
Brigadeleder (generalleutnant) - 43
Gruppeleder (generalleutnant) - 47
Overgruppeleder (general) - 51
Øverstgruppeleder (generaloberst) - 55
Nasjonal hærleder Rikshærleder - 59
Stormleder - 5
Overstormleder - 7
Hovedstormleder - 9
Stormbannleder - 11
Overstormbannleder - 13
Standarteleder - 15
Brigadeleder - 17
Gruppeleder - 19
Overgruppeleder - 21
Øverstgruppeleder - 23
Nasjonal Hirdleder (Hirden er kun nasjonal) - 25
En kvinne med flere barn bør ha større rett til å påvirke samfunnets utvikling enn en kvinne uten barn. Systemet skal forherlige den tradisjonelle kvinne, som i årtusener har ført stammen videre. Mannen tar økt innflytelse etterhvert som han beviser sin innsats for nasjonen. Man stiger i gradene med alderen, og dermed har også det noe å si hvor klok man er. En attenåring kan ha stemmerett, men hans stemme teller gjerne ikke så mye som det hans 40 år gamle fars stemme gjør.
Samfunnet er bygget opp slik at nasjonen inndeles i fylker, fylkene i kommuner og kommunene i kretser. Folket velger kun kretsledere. Det er kretslederne som velger en kommunefører seg imellom, kommunelederne som velger en fylkesleder, fylkeslederne som velger en nasjonal leder, og de germanske nasjonale lederne som velger en riksleder (for det germanske folkefellesskap).
(I valg av kommuneledere, fylkesledere, nasjonale ledere eller riksledere, og i avstemninger i de forskjellige rådene);
Verdi av stemmen
Kretsleder (i valg av kommuneleder) - 1
Kommuneleder (i valg av fylkesleder) - 1
Fylkesleder (i valg av nasjonal leder) - 1
Nasjonal leder (i valg av riksleder) - 1
(I eventuelle avstemninger der alle ledere er samlet)
Kretsleder - 1
Kommunesleder - 9
Fylkesleder - 81
Nasjonal leder - 729
Riksleder - 6561
(Under avstemning i riksrådet)
Nasjonale ledere - 1
(Riksleder) - 9
Alle ledere må ha gjennomgått en kvalitetstest. Kun offiserer kan bli ledere. For å bli offiser må man ha en viss intelligens; man må ha vist en stor grad av innsats for nasjonen; man må ha et nordisk livssyn, en nordisk verdensanskuelse og man må bekjenne seg til de nordiske verdier (vår egen åsatro); og man må ha visse lederegenskaper. Når en kretsleder velges av sin krets er det mennesker som i stor grad kjenner ham, og som dermed kan gå god for ham, som har valgt ham. Alle lederne på alle plan er i den samme situasjonen; de må ha blitt valgt av folk som kjenner dem. Ingen snåling kan altså stige frem fra intet og bli kommune-, fylkes eller nasjonal leder, eller riksleder, og innflyttere har mindre sjanse til å bli valgt enn kretsens lokale lederer, ettersom at innflytteren neppe har så mye tillit i lokalbefolkningen som en lokal offiser har. Alle må ha sine nærmestes tillit. Blant kretslederne vil alltid noen utmerke seg, og det er det kretslederne selv som ser, og derfor skal de selv velge en leder (en kommuneleder) iblant seg til å lede dem. Det samme gjentar seg helt opp til riksnivå. Rikslederen må ha alle de nasjonale ledernes tillit, og står til ansvar overfor dem.
Er en leder udugelig kan og skal han byttes ut. Han kan kun fjernes av en leder som står over ham. Siden han kanskje må ta avgjørelser som for vanlige folk ikke synes fornuftige kan han ikke være avhengig av deres støtte. En leder over ham må i så fall fjerne ham, om han ikke gjør en god nok jobb. Dette gjelder også alle plan, og når det gjelder rikslederen så kan han fjernes av et råd bestående av de nasjonale lederne. Dette rådet står over ham.
En leder velges på livstid. Om hans krets derimot mener at han bør byttes ut skal de kunne anmode den lederen som står over ham om å be om nyvalg, slik at en ny og bedre leder kan velges. Folket kan sende anmodninger som dette om alle ledere, uansett hvor høyt de er i systemet. De sender da klagen til den person som står over den aktuelle lederen, lederens kontrollør, og for rikslederens del til riksrådet (bestående av alle de nasjonale ledere).
Om en leder skulle blitt valgt f.eks. for perioder på fire år ville han ha vært avhengig av å gjøre det folket fant best. Hans oppgave er å gjøre det som er best, og ikke å gjøre det han tror kan føre til at han vil bli gjenvalgt. Folket tenker stort sett på seg selv og har svært begrensede evner til å nekte seg unødvendige og ofte skadelige goder. Det vanlige mennesket ønsker minst mulig skatt, mest mulig goder og minst mulig ansvar, og en fører som ønsker folkets tillit må gi dette til folket. Det er derfor nødvendig at lederen ikke er avhengig av folkets fornyede tillit, men tvert imot at en fører over ham skal vurdere om han skal fortsette eller ikke. Denne lederens vurdering vil gjøres på et langt høyere plan enn det den gemene hop er i stand til å gjøre vurderinger på, og i motsetning til folket har han bedre innsikt i statsstyre og hva som er best for folket.
Om en leder utfører represalier mot dem som har rettet en klage mot ham skal han øyeblikkelig avsettes av sin overordnede. Lederen som skal erstatte ham skal velges på ordinært vis.
Valg av kretsledere skal gjennomføres på saklig grunnlag. Ingen valgkamp skal foretas ved baktalelse av konkurrenter. En kandidat som selv eller gjennom andre baktaler sine konkurrenter skal ikke få stille til valg, da dette i seg selv er et bevis på dårlig moral. En valgkandidat har kun adgang til å snakke om seg selv og sine kvalifikasjoner.
Alle som ønsker det, og som tilfredsstiller kravene for å stille til valg, skal kunne stille til valg.
Kravene er like for alle og således er det ingen bakmenn som bestemmer hvem som skal få stille til valg. Kravene for å få stille til valg (som jo også er en slags utrenskning og utvelgelse) er bygget på de nordisk-germanske verdier og vår egen verdensanskuelse, som i årtusener har veiledet vår folkestamme fremover i utviklingen. Det er således den nordiske folkesjel som velger ut hvem som skal få stille til valg, fremfor enkeltmennesker med ukjente motiver.
Stemmetelling og kontroll av valget skal gjennomføres av lederskapet i en annen og tilfeldig utvalgt krets. Denne kretsen igjen skal overvåkes av den nasjonale sikkerhetstjeneste. Slik blir det umulig å gjennomføre juks i valg.
En kvinne får innflytelse på styre og stell med sin stemmerett og ved å ha mulighet til å påvirke gjennom sin mann (om han har en lederstilling), slik kvinnen har gjort i årtusener. Det er ukvinnelig og nedbrytende for en kvinne å ha en lederstilling. En kvinne er hjemmets leder, og har et vel så viktig ansvar der i oppdragelsen av barn. Hun vil videre kunne bestemme samfunnets utvikling ved å oppdra ungene små til gode mennesker, som igjen kan oppnå lederstillinger gjennom dette, ved at de utviser gode egenskaper og nordisk ånd, eller som igjen får barn som de har evner til å oppdra på godt vis…
I praksis vil dette gi langt mer makt til kvinnene enn det dagens system gjør, hvor kvinnen blir foraktet og sett ned på av mannen, som en som bare kommer seg frem gjennom kvotering og falskhet, og som i denne prosessen må oppgi sin kvinnelighet. Den moderne kvinne må erstatte alle kvinnens gode egenskaper, med mannens dårlige egenskaper, for å oppnå makt. Jo mer makt hun da oppnår, jo mindre kvinnelig er hun, og jo mer foraktet er hun av mannen. I praksis undergraver dette hennes reelle makt.
Den nordiske kvinne er en selvstendig og sterk kvinne, og det er avgjørende at vi får henne til å innse og forstå at hun får mest makt og respekt gjennom vårt nordiske demokrati, og at det er her hun finner sin natur. De siste femti år med bakvaskelse av den tradisjonelle kvinnen og hennes høyverdige sysler i og ved hjemmet må undergraves, slik at den nordiske kvinne atter en gang kan bli sunn, sterk og lykkelig i naturlige former og omgivelser.
En kvinne kan også oppnå høy rang i forsvaret eller kvinnehirden, og kan få sin stemmerett øket gjennom dette. Verdien av de forskjellige stillinger skal derimot ikke legges sammen (heller ikke for menn). Det er kun den høyeste verdien som betyr noe.
Rang i Gutte- Jente- og Ungdomshird gir ingen stemmerett. Kun rang i Kvinnehirden og Hirden gir stemmerett. Rang i Kvinnehirden tilsvarer rang i Hirden. Rang i Marine og Luftforsvar tilsvarer rang i Hæren.
Varg Vikernes